Den 6 desember reiste mamma og jeg til Grand Canaria.Jeg trengte en ferie fordi jeg ikke hadde hatt ferie i år, og pga mange sykehusopphold. det skulle bli så deilig!! Dagen før havnet bestemor på sykehuset. det var med tungt hjerte vi besluttet å reise. vi besøkte henne på sykehuset før vi satte oss på flyet.
vi prøvde å sette ting på avstand. vi var spente på hvor vi kom. vi hadde valgt en uspesifisert tur, på 14 dager...
vi var heldige! vi havnet på Impanema park i puerto rico. det var kjempe fin der.
dagen etter vi kom traff vi mor og far( farmor og farfar) som var der nede i playa del ingles. de viste oss litt rundt. vi slappet av og prøvde å kose oss. noe vi klarte. etter noen dager fikk vi beskjed om at mormor hadde havnet i respirator. vi besluttet å ikke reise hjem fordi det ikke var så mye vi kunne gjøre. min lillesøster og morfar var inne hos henne ofte. dagene gikk så sent og det var ikke så lett å slappe av. det var deilige å få herlige meldinger av Torbjørn. savnet han vanvittig masse!
etter ei uke forverret ting seg med bestemor og vi prøvde å komme hjem. men det var ingen muligheter før den dagen vi skulle hjem. vi gjorde det beste ut av det. vi skulle hjem på lørdag kl 05.15. på onsdag skulle jeg ned å hente en pizza med baren. jeg gikk ned 15.30. mamma hadde satt vesken sin på bordet på kjøkkenet. hun var oppe i 2 etasje i maks 2 minutt. da ho kom ned ,ringte telefonen. det var resepsjonen som ringte og så at de hadde funnet mammas veske. da jeg var tilbake ca 15.40, stod mamma og ventet på meg og sa at vi måtte bort til resepsjonen. da hadde altså noen vært inne i leiligheten vår. døra var lukket. de har da greid å luske seg inn, tatt mammas veske, tømt den for verdier og slengt det fra seg en plass mellom vår leilighet og resepsjonen.. innen 5 minutt har altså dette skjedd i tillegg til at noen har funnet vesken og levert den til resepsjonen.og de ringte.. utrolig men sant.. hehe.. skjønner ikke at det er mulig. det typiske var da at den neste dagen som vi satt i politiavhør i 5 timer (4,5 time bare i venting)var den siste soldagen. de neste dagene var været dritt! typisk.
ting var fortsatt kritisk med bestemor. vi håpte vi rakk hjem i tide. vi stod opp mongo tidlig, og ble hentet 05.15. flyet gikk i åtte tiden. etter planen skulle vi være på kjevik 14.05. torbjørn og jeg skulle i 50 års kalas til faren hans halv åtte. fett tenkte jeg. og innom sykehuset skulle jeg også rekke først. men det går ikke alltid som planlagt. etter vi hadde flydd ca en halvtime så fikk plutselig mannen i sete ved siden av med et illebefinnende. det ble et styr. han ble lagt ned i mittgangen. jeg holdt bena hans. det endte med at vi måtte nødlande i madrid for å sende han på sykehuset.
en og en halv time forsinket var vi så på vei.. da vi da skulle lande på kjevik, var det noe som ikke stemte. det var skikkelig turbulens. å da mener jeg noe sinnsykt. flyvertinnene sa i ettertid at de aldri hadde opplevd maken. jeg rakk aldri å bli redd, fordi dama som satt bak mamma, sammen med sine to barn svimte av, midt i turbulensen. så var det hiv og hoi med ho..gjett om det var enkelt i en hevy turbulens. etter en halv times tid med turbulens fikk vi beskjed om at "nei, vi må lande på Torp" oki yes! dette passet fint.. vi landet på Torp. ambulansen kom å hentet damen som svimte av bak oss. i 17.00 tiden ble vi hentet med buss, veien gikk til Kjevik. vi var hos bestemor i 21.00 tiden. en del forsinket. synet som møtte meg var sjokkende.. kunne nesten ikke kjenne henne igjen. hun var nå ut av respirator, men ting var ikke bra. de var usikre på om hun hadde virus på hjernen, eller noe med nyrene.eller noe annet. det var vondt å se henne sånn. bestemor som jeg har vasket hos i ti år. savner henne sinnsykt!!!!
jeg kom i 50 års dagen til "svigerfar" 22.30. der stod torbjørn utenfor med åpne armer å ventet på meg. det var nydelig!! selv om jeg var sen, så hadde vi det kjempe koselig. vi holdt ut til i 5 tiden på morran kvisten.
det ble en spesiell tur. er ikke så glad i å fly plutselig..
men men.
Lilla(bestemor) hadde sagt da vi var i syden og ennå var bevisst " jeg er lei av disse sydenturene"
så hadde ho sagt til min onkel " nå må du finne tøfflene mine. for nå skal vi til jeanette å feire jul. nå stenger sykehuset"
vi hadde planlagt å feire jul hos meg i år. lilla gledet seg sånn. men det ble uten henne.. siste dagen jeg besøkte henne på sykehuset var 2 januar. dagen før hun døde.hun var mye bedre da. hum smilte da jeg kom. men hun var nesten ikke til å kjenne igjen. mamma var hos henne de to siste døgnene. det er så tomt uten deg lilla. det er så rart å besøke morfar nå. det mangler noe på plassen din i sofan. du har ikke bare vært en bestemor men også en kjempe god venn. jeg bar kisten din.. jeg lover å besøke graven din ofte. og ta godt vare på morfar!
- hvil i fred, min kjære Lilla!- minnene er godt gjemt. glad i deg-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar